Å være talerør for noen, betyr at man uttrykker behov og tar opp tema som er viktige for ei gruppe. Sunnmørsposten skal bidra til positiv utvikling av Sunnmøre og Nordvestlandet ved å formidle nyheter, opplevelser og informasjon, avdekke kritikkverdige forhold, stimulere til debatt, dialog og ideutvikling.

På lederplass gir Sunnmørsposten uttrykk for meninger og tar stilling til konkrete saker. På reportasjeplass legger vi vekt på balanse og upartiskhet, og er opptatt av å belyse en sak fra alle sider.

Patriotisme betyr at man har et bankende hjerte for en region. Men det betyr ikke at man holder tilbake fakta som er ufordelaktige, eller at man dysser ned kritikkverdige forhold. Det vil være et svik, både mot leserne og presseetikken.

Samfunnsoppdraget vårt handler om at vi både skal være «lupe og lim». Vi skal både drive kritisk, uavhengig journalistikk og være lokal identitetsbygger. Det trenger ikke være noe motsetning i dette. Tvert om skaper det trygghet at noen «passer på» lokalsamfunnet, og melder fra om forhold som er kritikkverdige.

Her er noen eksempler på nettopp dette:

Legevakta:

Den 12. august meldte Sunnmørsposten at 86.000 personer i åtte kommuner hadde vært uten legevakt natt til en lørdag, fordi ingen hadde klart å erstatte to sjuke leger. Dette skapte stor oppmerksomhet, og Fylkesmannen konkluderte med at Ålesund interkommunale legevakt hadde brutt lovens krav om forsvarlighet.

Forurensa masse ved drikkevann:

Når det blir dumpa forurensa masse like ved byens drikkevannskilde, Brusdalsvatnet, er det behov for ei avis som omtaler dette, slik at kommunen rydder opp. 

Miljøkrav til nye ferjer:

Møre og Romsdal er et stort verdiskapingsfylke, og problemstillinger som gjelder næringslivet i nordvest angår flere enn de som bor her.

For eksempel behovet for strengere miljøkrav ved bygging av nye ferjer. Fiskerstrand er et av verfta som har måttet gå til permitteringer, etter blant annet å ha tapt flere ferjekontrakter til tyrkiske verft, som bygger konvensjonelle dieseldrevne ferjer.

Ved at staten stiller krav om at nye ferjer skal ha minimale miljøutslipp, vil det både kunne stimulere til utvikling av miljøvennlig teknologi og sikre flere arbeidsplasser.

Dette har Sunnmørsposten skrevet om i mange sammenhenger, både på reportasje- og lederplass.

Helsetoppenes lønnsfest:

Etter Astrid Eidsviks avgang  som toppsjef i Helse Møre og Romsdal kom det fram at hun uavkortet mottok 1,6 millioner kroner i etterlønn, til tross for eventuell ny stilling. Sunnmørsposten valgte i mars 2015 å sette fokus på sluttavtaler og etterlønn til alle helsetopper.

Derfor ba vi om innsyn i alle slike avtaler i samtlige helseforetak i Norge, deriblant Helsebygg HF.

Det kom da fram at helseforetakene i Norge har gitt sine toppsjefer avtaler verd nærmere 40 millioner kroner, uten at dette har vært offentlig kjent. Da journalist Torbjørn Eidhammer ba om innsyn i saken skapte det bølger opp til ministernivå og krav om endringer i praksisen.

Se interaktiv sak om helsetoppenes lønnsfest

Helsetjenester:

Sunnmørsposten er opptatt av at Sunnmøre og Nord-Vestlandet skal få de helsetjenestene som innbyggerne har krav på. Det gjelder både innad i fylket, men også i forhold til resten av landet.

For noen år siden kunne et nasjonalt utvalg slå fast at Helse Midt-Norge fikk 350 millioner kroner for lite i året sammenlignet med andre helseforetak. Dette skrev både Sunnmørsposten og de andre regionavisene langs kysten om, men det var ikke et tema som opptok de såkalte riksmedia.

Fylkesordførerne langs kysten skrev i et leserbrev at det var forstemmende å se hvor lite spalteplass og sendetid dette dokumenterte misforholdet fikk i nasjonale media, sammenlignet med saker som handlet om sjukehustjenester i Oslo.

Et godt eksempel på at det er behov for aviser med ulike perspektiv.

Kampen for akuttkirurgi i Volda:

Alt før helseminister Bent Høie (H) la fram sitt utkast til Nasjonal helse- og sjukehusplan den 20. november 2015, kom dei første varskoropa frå lokale tilsette ved Volda sjukehus.

Planen opna mellom anna for nedlegging av akuttfunksjonen ved fem lokalsjukehus, mellom dei Volda. Etter framlegginga gjekk det slag i slag med kraftige lokale reaksjonar. Sterkaste markeringa kom om kvelden den 24. november, då mange tusen menneske møtte opp og slo ein enorm fakkelring om sjukehuset.

Litt seinare sende overlege Inge Eskeland sjukehusstriden til nye høgder, då han nekta å vere med på å ta i mot heider frå helseføretaket for lang og tru teneste. Eskeland protesterte mot at ingen i Helse Møre og Romsdal tok opp kampen mot det han kalla sentralisering og sannsynleg nedlegging.

Det kom krav om at helseminister Høie sjølv måtte kome til Volda og møte folket. Det gjorde han tysdag den 15. desember. Han vart møtt med nytt fakkeltog og nye protestar, også i møte med ordførarar frå eit stort omland og dei sjukehustilsette.

Sunnmørsposten har lagt vekt på å grundig dekning av saka.

Strid om ordinasjon av prest:

Hanne Marie Pedersen- Eriksen søkte og ble tilsatt som sokneprest i Sandøy, selv om hun er lesbisk og skulle gifte seg med kjæresten sin Sigrunn. Både soknerådet i Sandøy og bispedømmerådet gikk inn for henne selv om Møre bispedømmeråd har vedtak om at personer som lever i samboerforhold eller likekjønnede ekteskap ikke skal tilsettes i vigslede stillinger. Biskop Ingeborg Midttømme sa nei til å ordinere den 27 år gamle presten, men ga etter hvert  klarsignal til at Pedersen-Eriksen kunne ordineres av en annen biskop.Denne spesielle ansettelsessaka skapte en rekke avisartikler, og heftig debatt langt videre enn kirkelige kretser. Sunnmørsposten fulgte den tett fra start til slutt. Det hele endte med at den lesbiske presten takket nei til soknepreststillinga i Sandøy.

Valgkampen:

Høsten 2015 var preget av kommune- og fylkestingsvalget. Under oppkjøringa til valget lanserte Sunnmørsposten den digitale tjenesten #kandulove, som var utviklet av MittMedia i Sverige. Tjenesten gjorde det mulig for lesere å stille spørsmål direkte til sine kommune-politikere og få svar. Svara ble synlige for alle, og dannet grunnlag for egne reportasjer om lokale spørsmål.

I forbindelse med valget i 2015 presenterte Sunnmørsposten fem ordførerdueller på web-tv. Selve valgdagen rigget vi studio hos et hotell i byen hvor de politiske partiene holdt valgvake. Her sendte vi direkte i fem timer fra klokka 20 med oppdaterte resultater og prognoser, og hadde utegående reporter og kommentator fra NRKs lokaler hvor fylkespolitikerne holdt til. Vi var direkte på lufta hos Ålesund Arbeiderparti da de og ordførerkandidat Eva Vinje Aurdal ble erklært som valgvinner. Til sammen åtte redaksjonelt ansatte var involvert i produksjonen.

Årsrapport #smplab

Sunnmørspostens Laboratorium for datajournalistikk og visualisering «SmpLab» bidro med 12 prosjekter i 2015. Viktige saker omhandlet flyktninger i lokalområdet, arkiv over alle ekstremvær i Norge; Stormarkivet og prosjektet «Fjellet som trugar».

Sistnevnte handlet om det rasfarlige fjellet Åkerneset, aktualisert gjennom den norske katastrofefilmen «Bølgen».  I en serie på papir og nett skildret Sunnmørsposten rasfaren med mål om å gi leseren faktabasert informasjon som balanserer historien som fortelles i filmen. Smplab samlet alt i en større sak med enkelte interaktive elementer, hvor leseren fikk mer enn det som tidligere var publisert. Denne saken fikk svært stor trafikk og året under ett var saken den sjuende mest leste på smp.no.

Tjenesten «Den sunnmørske navnegeneratoren», ble utviklet i forbindelse med en reportasje om særprega sunnmørske dobbeltnavn. Den ble en viral suksess, og fikk flest sidevisninger på smp.no i 2015.

Priser som Sunnmørsposten har delt ut:

Sunnmørsposten deler hvert år ut priser for å hedre mennesker som har gjort en ekstraordinær innsats. Personene må enten være fra vårt område, eller ha sitt virke her. I 2015 gikk  disse til:

Idrettsprisen: Alpinist Nina Løseth

Kulturprisen: Bandet Brazz Brothers

Hedersprisen: Karl Johan Skårbrevik, mannen bak «suppebussen» i sentrum

Sunnmørsposten var også med på å dele ut Årets Nyskaper i nordvest til Haramsbedrifta Ulmatec Pyro, sammen med Ålesund Kunnskapspark, Næringsforeningen i Ålesundsregionen, Nordea, Sparebanken Møre og Sparebank 1SMN.

Priser som Sunnmørsposten mottok i 2015:

Netthodeprisene 2015:

Årets nettsak, liten redaksjon:

"Borte bra - heime verst

European Newspaper Awards 2015:

Award of excellence i klassen

Online/Cross Media: "Festivalguiden"

Award of excellence i klassen

Data Journalism:

"Rush i Ålesund"

Polarisprisen 2014:

Formidlingsprisen 2014: "Ålesund brenner"

Journalistprisen (Møre og Romsdal journalistlag):

Årets foto 2014 - Staale Wattø med bildet "Abedissen"

Årets featuresak 2014 - "Borte bra, heime verst".

Scandinavian News Design 2014:

Honorable mention i klassen "TV-experience": "Scena".

Honorable mention i klassen "Apps": "Ålesund brenner"

Sunnmørsposten ble klaget inn til PFU en gang i 2015, men ble ikke dømt. Det ble vi derimot for en klage som var levert inn i 2014.

Sak 237/15

Klagen handlet om reportasjen «Fjell som trugar», og var sendt inn av en person som mente saken var skjult reklame for filmen «Bølgen». PFUs sekretariat pekte på at det ikke er uvanlig med redaksjonell omtale av forhold som er aktualisert gjennom en filmpremiere, tv-serie eller bokutgivelse. Det avgjørende i presseetisk sammenheng er at det foretas en selvstendig og uavhengig redaksjonell vurdering forut for publisering, og det var det ingen grunn til å tvile på var gjort i dette tilfellet.  Utvalget foreslo forenklet saksbehandling, og det ble slått fast at Sunnmørsposten ikke har brutt god presseskikk.

Sak 385/14

November 2014 ble vi klaga inn for manglende omtale av rettskraftig avgjørelse, og i februar 2015 ble det slått fast at vi hadde brutt god presseskikk. PFU uttalte; Vær varsom-plakatens punkt 4.5, annet ledd er tydelig: Her slås det fast at det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere. I det påklagede tilfellet var det en betydelig forskjell i dommene fra henholdsvis Tingretten og Lagmannsretten, til domfeltes fordel. Når Sunnmørsposten etter halvannet år, ikke hadde omtalt den siste dommen da den var rettskraftig, har ikke avisen oppfylt dette kravet.

Denne dommen ble også omtalt i den redaksjonelle årsrapporten vår for 2014, og vi har tatt lærdom og etablerte bedre rutiner for oppfølging av dommer.

Innholdsmarkedsføring eller Content Marketing ble mye diskutert i 2015.  Sunnmørsposten utarbeidet egne retningslinjer på dette området. Kort oppsummert handler det om at det skal være et tydelig skille mellom kommersielt og redaksjonelt innhold, og ingen skal være i tvil om hva som er hva. Sunnmørsposten skal holde seg godt innenfor grensene som er nedfelt i presseetikken og i lovverket, og verne om den redaksjonelle troverdigheten og uavhengigheten.

Dette kan vi bli bedre på:

Vi er opptatt av at alt som som blir publisert skal være korrekt. Derfor retter vi feil som har stått på trykk, og presiserer når det er nødvendig.

Fortsatt har vi for mange skrivefeil, både på nett og papir. Språket er arbeidsredskapet vårt, og derfor må vi drive kontinuerlig forbedring, også på dette feltet.

Det er et mål å gjenspeile befolkningen, både når det gjelder kjønn og alder. Vi kan bli bedre når det gjelder variasjonen i kildebruk, for fortsatt har vi overvekt av mannlige kilder.

Vi ønsker å dekke det som foregår i våre kommuner, men har ikke kapasitet til å være til stede alle steder samtidig. Vi må ofte gjøre tøffe prioriteringer, og det betyr at vi må skuffe noen som mener vi burde ha dekket deres arrangement/lag/organisasjon på en bedre måte. Vi arbeider med løsninger som vil gjøre det enklere for leserne å bidra med egenprodusert stoff.